JUL PÅ HOVINSHOLM

Kanskje Norges mest julete hus, med en hel skog innendørs. Og masse, masse kaker!

Brua er bratt før Helgøya åpenbarer seg på den andre siden. Under det myke laget med snø aner vi frodige åkrer som slynger seg nedover mot Mjøsa, som damper i desemberkulda. Etter sju svingete kilometer møter vi julestemningen; et lite, rødt hus i beste Astrid Lindgren-stil, en rød gårdsbygning og en hvitmalt låve er pyntet til fest med girlandere av granbar. På høyden ligger et dansk-inspirert hus som både er staselig og koselig med sine smårutete vinduer og bekransede dører. Den lysende julestjernen som henger i den buede porten får oss nesten til å nynne Julekveldsvisa. Før husfrua rekker å komme oss i møte, har vi allerede funnet veien til kjøkkenet gjennom duften av granbar og pepperkaker. 

Nostalgisk julemarked

– Jeg tenker jul nesten hele året! sier Charlotte Holberg Sveinsen, gründeren av kafeen Skafferiet, forfatter av flere kokebøker og driftig husfrue på Hovinsholm gård på Helgøya i Hedmark. 

Som nyutdannet skuespiller drømte hun aldri om å flytte på landet. New York var et mer nærliggende mål. Men ved tusenårsskiftet møtte hun odelsgutten på Hovinsholm og byjenta lot seg sjarmere. Siden har hun iscenesatt jul på gården med granbar, levende lys og et julemarked det går gjetord om. 

 – I fjor hadde vi 5000 besøkende, forteller Charlotte, som inviterer både lokale og langveisfarende til markedet. Mat, håndverk og julepynt skaper julestemningen.

 – Det viktigste er at det er allsidig. Jeg ønsker ikke 16 boder med strikkesokker, men ulike utstillere som alle får solgt varene sine. De skal være egenprodusert og ha personlighet og sjarm.

På Hedmarks trolig best besøkte og koseligste julemarked kan man spise medisterkake på pinne, unne seg gløgg og glaserte epler, mens nostalgisk julepynt og julesylte, knekkebrød og karameller finner veien ned i handlekurven. Gildet er hjemmelaget, og ingenting er overlatt til tilfeldighetene; Fakler og tente bål langs veien, hesteskyss for barna, en julepyntet låvekafé, bugnende boder og barneteater i stallen. 

– Jeg er opptatt av detaljer, stemninger og å formidle gode opplevelser, sier Charlotte, som forbereder jul på gården hele høsten. I sommerhalvåret åpner hun uteserveringen med kubjelle, skaut, stakk og tresko. Skafferiets rause porsjoner har trukket til seg sultne gjester fra fjern og nær. Selv amerikanere finner fram til det nostalgiske serveringsstedet midt i Mjøsa.

Charlottes jul

Charlotte er selv oppvokst i Sarpsborg med foreldre og to eldre søstre i et hjem som hadde fokus på pynt og hjemmelaget mat. Interessen ble ikke mindre da hun flyttet inn på Hovinsholm i 2002, et hus som er skapt for en gammeldags jule-feiring med sine mange stuer og rom på rekke og rad.  

– Vi har åtte juletrær inne, seks som er pyntet, forteller Charlotte, som sørger for at en hel skog fraktes til gården i slutten av november. Granbargirlandere rammer inn smårutete vinduer, pynter opp vegger og inngangsportaler, små juletrær festes på hver gjerdestolpe langs veien og på alle bord ligger en kvast og omfavner små telys. 

– Det lukter litt skau med alt granbaret, innrømmer Charlotte. 

Men det er slik hun vil ha det. Skal du besøke Hovinsholm rundt juletider, bør du helst ikke være allergisk eller vifte med fyrstikker. Og du må selvsagt sette pris på hjemmelaget mat i rause porsjoner. Heldigvis har Charlotte tre kjøkken å boltre seg i.

– Jeg er ikke opptatt av sju slag, men at det er hjemmelaget. Jeg er vant til at det bugner.  

Pålegget, brødet og kakene må være laget fra bunnen, ellers blir det ikke jul. 

Helst skulle hun ha slaktet en gris også, men ikke alt lar seg gjøre når hun både driver kafé, nettbutikk, julemarked og en familie på fem. 

– Jeg har lange lister; må-lister, vil-lister og kan-lister, sier hun og viser oss en av dem, to rader med sirlig håndskrift som vitner om kjærlighet til hjemmelaget mat.

 

Frukt- og nøttebrød, vørterbrød, julekake, rugbrød, knekkebrød, myntekonfekt, dronning Maud-pudding, ribbe og fransk nougat. De fleste gjøremål er overstrøket, bortsett fra Mor Monsen, pepperkakemus og energisjokolade. Men hun har langt fra gått tom for energi idet hun smører melis over appelsinformkaken, bryter opp et pepperkakehjerte som blir pynt på pepperkakeostekaken og skjærer opp frukt- og nøttebrødet der grønne pistasjnøtter og gule aprikoser kommer til syne.  

I trauet på bordet ligger flere lag med knekkebrød som de produserer på gården. Selv om noen kanskje forveksler det med flatbrød, så er ikke Charlotte i tvil. 

– Hadde flatbrødpolitiet kommet, så hadde de ikke godkjent det. Det er for tykt. Det er knekkebrød. 

Godt er det i hvert fall. Ingen tvil om det. Og når spørsmålet om familiens kake-favoritter stilles, kommer svaret kjapt. 

– Barna og jeg liker best sandnøtter, mens mannen min, Tolle, liker Delfiakake. 

Hjemmelaget marsipan dyppet i sjokolade med daddel inni, fransk nougat og mynte- og appelsinkonfekt sørger for eksotiske smaker på Charlottes kjøkken, men det betyr ikke at de klassiske slagene er fraværende på kakebordet. 

Store kaker, store rom

– Moren min lager rosettbakkels, berlinerkranser og sandkaker, mens svigermor som bor på andre siden av tunet, stiller med goro, sirupssnitter, smultringer og ekstra store fattigmenn. 

For småkaker trenger slett ikke å være så små. 

– Her på Hovinsholm er det store fat for store rom. Hvis kakene blir for små, blir de litt borte, forklarer Charlotte. 

Hun velger gjerne lokale råvarer og har sansen for kortreist jul.

– Jeg er ingen cupcake-dame. Jeg er opptatt av at det skal være enkle og naturlige råvarer og at det er rustikt og godt, sier Charlotte, som har bosatt seg midt i matfatet med frodige frukthager og duvende kornåkrer rundt.

På Hovinsholm produseres det poteter og korn på 1150 mål dyrket mark. I tillegg sørger 35 000 kaklende kalkuner for kortreist nyttårsaften. I fjor gledet -Charlotte 32 gjester med hovedingredienser fra egen gård. Seks hjemmelagde retter ble servert; Salat med skalldyr i chili, hvitløk og sitrongressaus og avokado-terrine, jordskokksuppe, kalkun med waldorfsalat og rotfruktgrønnsaker, ost på hjemmelaget knekkebrød og nøttebrød, egenprodusert romrosin-is med kirsebær fra hagen og kaffe med hjemmelaget konfekt. 

– Jeg spiser ikke hel kalkun resten av året. Den sparer jeg til nyttårsaften.

Det samme gjelder julematen. Ingen ribbe før julaften. På den måten blir matopplevelsen sterkere.

– Den første biten med ribbe … Charlotte sukker henført … Jeg har den opplevelsen hvert år.

Barndomsmagi

Det var ingen selvfølge at Charlotte skulle gå kjøkkenveien. Det mente i hvert fall foreldrene. 

 – Jeg husker moren min sa til faren min; Jeg tror ikke Charlotte er så opptatt av å lage mat.

 Minstejenta følte at hun ikke slapp helt til på kjøkkenet med to eldre søstre og en mor som selv var glad i å lage mat. Samtidig satt tre år gamle Charlotte og så på Ingrid Espelid og hadde kokebøker på nattbordet.

 – Min første kokebok var Mikke Mus, og jeg fikk lekekomfyr med oppskrifter på retter som ikke krevde oppvarming.

Døtrene Hennie (8), Elina (10) og Albertine (12) ser ut til å ha arvet matinteressen.

– Når barna har fri vil de gjerne bake kake! 

Hun er opptatt av å skape magiske opplevelser. Juledagene har sine faste ritualer, ikke alle like høytidelige.

 – På lille julaften har jeg på meg en rutete, rød kjole, forkle og noe nytt på hodet. I fjor var det en nisselue med påsydde fletter. Så tar jeg en selfie og sender bildet til vennene mine. Mange sier det ikke blir jul før de får dette bildet. 

 Om kvelden, idet hun setter seg i godstolen med portvinsglasset, er det høytid.

 – Når jeg spiser frukt- og nøttebrød med stilton og fikenmarmelade og drikker et glass portvin, da er det jul for meg.

 Men det viktigste ritualet kvelden før kvelden er til for barna.

– Hovedtreet pynter jeg først når barna legger seg lille julaften. Da setter jeg opp nisselandsbyen og julekrybben. Når jeg våkner på julaften, skrur jeg på spilledåsene og tenner levende lys, før vi setter oss foran peisen, åpner julestrømpene fylt med godteri og spiser vørterbrød med kjøttrull. 

 Det hele er litt Astrid Lindgren, innrømmer Charlotte. Og lik forfatteren, som selv vokste opp på en gård og skrev om uforglemmelige julegilder og magiske barndomsopplevelser, ønsker også Charlotte at julen skal være noe spesielt for barna.

 – Jeg prøver å skape magiske øyeblikk som barna vil huske. Det er viktig at ikke alt handler om pakker. 

 Charlottes husker godt sin første julaften på Hovinsholm. Den var derimot alt annet enn magisk.

 – Første gårdsjul var bokstavelig talt bedriten. Vi våknet om morgenen til tett kloakk og mannen min måtte finne ut hvor det var tett! Jeg tror vi satte oss til bords klokken 20.30, ler Charlotte. 

 Siden er det blitt skikk på julaften også. 

Fra pysj til taft

Julaften drar familien på gudstjenesten i Nes kirke i finstasen. Så ringer de julen inn på gården med stabbursklokka og setter ut grøt til nissen. Charlotte piffer deretter opp ribben, som hun steker i biter. Rundt klokken 18.–18.30 setter de seg til bords før de trekker inn i hovedstuen og tenner levende lys på juletreet. Så venter gang rundt juletreet, et raust kakebord og pakker. 

Charlotte beskriver seg selv som en duracellkanin i tiden før jul, men når juledagene først er der, baker hun ikke en eneste kake. Da tar hun fri, kler seg i pysj, taft eller fløyel og nyter den hjemmelagde maten. Om kvelden legger hun seg i nystrøket, håndbrodert og ikke minst veldig gammelt sengetøy. 

– Jeg er ikke like ivrig til å stryke sengetøyet resten av året, bare til jul. Når man da legger seg om kvelden, er det en himmelsk følelse. 

Først da senker julefreden seg over husfrua på Hovinsholm. 

Stats read: 
34
Stats like: 
0